-
1 horisont
[horis'ån:t]subst.горизонтranden där himmel och hav/land möts, synrand (även bildligt perspektiv; fattningsförmåga)————————горизонт, умственный кругозор -
2 horisont
substantiv1. horisont, det sted hvor det ser ud til at himlen og jorden mødes2. fatteevne, forstand -
3 horisont
substantiv1. horisont, det sted hvor det ser ud til at himlen og jorden mødes2. fatteevne, forstandSærlige udtryk: -
4 horisont
horisont [hɔri'sɔnt] (-en; -er) Horizont m;det går över min horisont das geht über meinen Horizont -
5 ken
Isubst. \/ken\/1) ( poetisk) synsfelt, synskrets2) fatteevne, forstand, horisontit is beyond my ken det går over min forstandIIverb \/ken\/ (skotsk, gammeldags)1) kjenne, vite2) øyne, se3) kjenne igjen, ha greie på